Mitt padleår Bjørg
For temmelig nøyaktig 1 år siden satt jeg og datteren min og fabulerte om å dra på kajakktur sammen. Ingen av oss hadde sittet i en kajakk før. Hun satte sin drøm på vent, mens jeg innså at jeg måtte realisere den nå. Forelsket meg i en Mentor KK, og etter bassengtrening på Eik, der jeg fikk sitte (og gå rundt) i en slik båt, ble handelen avgjort. Dette var i begynnelsen av mars, så jeg gledet meg til sjøsetting i mai/juni. Men Rolf ville det annerledes. 18. mars stilte han på Fjærholmen. En stille, vakker vinterettermiddag der parkeringsplassen var skrumpet inn til to hjulspor og vi vadet i snø ned til stranden med båtene på slep.
Jeg kjente for første gang forventningen ved å kle på seg kajakken og være en del av elementene. Bildene fra turen ligger allerede på hjemmesiden med Rolfs humoristiske kommentarer. Det har blitt mange turer i år, både vår, sommer og høst. Jeg har vært på nybegynnerkurs der mismotet fikk tak etter første dag mens lykkefølelsen ved slutten av andre dag feide negative tanker bort. Full av optimisme meldte jeg meg på leir på Storesand der jeg kjøpte tørrdrakt og fikk oppleve den vakre skjærgården og mange hjelpende kajakkhender. Torsdagsturene i sommer og frem til skolestart var et fint tiltak fra klubben. Jeg begynner å kjenne meg igjen i en fra før ganske ukjent skjærgård. Jeg var til og med på ruskeværsturen til Ildverket med nyinnkjøpt telt og hjertet i halsen. Mange hyggelige og hjelpsomme mennesker, nydelig mat og veldig god bør på vei hjem. I august ble torsdagspadlingene umulig for meg. Det er nemlig min faste farmordag sammen med to herlige barnebarn, så da ble jeg med turistforeningen om tirsdagene. Oppdaget snart at de turene passet min fart og kapasitet bedre. Jeg har stort sett hengt etter og følt meg som en sinke for resten av feltet, så det var en god følelse å være midt i gjengen.
Torill liker å utforske ting, så hun tok en sivsafari på egen hånd
Torill og jeg dro til Merkedammen 30. august og luffet rundt det vakre vannet i bedagelig tempo. Jeg prøvde ut bursdagspresangen min – et vanntett kamera (Canon).
6. september var forventningene store foran turen til Stauper. Nesten vindstille og vakkert vær så turen utover ble en opplevelse med innsamling av østers som ble kokt og fortært da vi rastet på den vakre øygruppen.
Hjemturen ble en nedtur for meg da jeg igjen ble hengende etter, mistet teknikken og ble veldig sliten. En stor oppmuntring at Maria tilbød seg å trene teknikk med meg! (X) – noe vi gjennomførte i Aulielva et par uker etterpå. Veldig nyttig, og jeg fikk oppleve hvordan det kjennes å padle riktig
Torill og jeg hadde lenge snakket om å padle i soloppgangen, så 20. september la vi ut fra Rosanes båthavn kl 06.30.
Frokosten ble inntatt på en av holmene utenfor Fjærholmen.
Jeg har padlet to turer alene i høst! I stille vær, selvfølgelig, men det var en herlig opplevelse å klare seg på egen hånd.
Siste fellesturen for mitt vedkommende dette året, ble den fantastiske turen fra Drasund, mellom de vakre øyene i Hortensskjærgården, rast på stranda utenfor Karljohansvern i varmende oktobersol og retur via Hortenskanalen der vi fikk oss en overraskelse. En av broene var stengt pga vedlikeholdsarbeid så vi måtte bære kajakkene forbi til stor muntrasjon for turgående. Tror at Steinar tok et bilde av meg som han ikke har turt å sende meg. Han kalte det for ”Skriket”. Det ble tatt da Eyvind skjøv båten min ut i kanalen igjen – i en bratt vinkel og med meg oppi. Per Arnt kom med en herlig kommentar da vi var vel tilbake i Drasund: ”Jeg ble lettet da jeg så at var med, Bjørg, for da skjønte jeg at det ble et behagelig tempo”. Det er en av de fineste turene jeg har vært med på! Jeg har opplevet utrolig mye dette året og har veldig mye å takke Havpadlerne Tønsberg for. Dere er en flott gjeng, masse humor og omtanke. Hvis jeg skulle ha et ønske for 2010, så er det at det legges en plan for hvordan både raske og langsomme padlere kan ha like stor glede av turene.