Et godt og langt vennskap er over, min kjære Sibir har funnet nye venner i Oslo og etter en tårevåt avskjed i Drammen er kajakken nå historie i mine padletak. Å som jeg husker den første turen tidlig en morgen før jeg dro på jobben, måtte jo prøve nyskapningen ettersom den kom til meg i nattens mørke. Det var en vakker morgen i mai det gode år 2007, morgenduggen hang ennå friskt på bjørka som ikke helt hadde sprunget ut, det var en stille morgen. Jeg løftet henne varsomt ned fra taket og vasset ut til god knehøyde før jeg satte henne varsomt ned på vannet. Ikke en ripe i gelcoaten, ikke en vanndråpe på dekket. Jeg må ha stått slik en stund med vann til knærna før jeg våknet og tenkte SHIT!!!! jeg må jo snart på jobben. Forsiktig, veldig forsiktig så entret jeg henne litt bakfra og det føltes så deilig når jeg kom inn..... ops dette høres jo litt husmor porno ut men dere skjønner helt sikkert hva jeg mener. Det første taket, altså  padletaket, føltes bare så bra, hun lystret mine små taktendringer og før vi visste ordet av det så hadde vi oppnådd en harmoni hinsides mennesklig fattevne, jeg var rett og slett født på ny. Etter en altfor kort stund på vannet så måtte vi opp igjen, jeg tørket ømt og kjærlig bort vannet rundt hennes deilge former før hun ble lagt like forsiktig på taket som hun ble løftet av. Dette var vel en av de beste dagene på jobben i 2007. I vårt forhold var det aldri noen krangler, aldri noe sjalusi, det var total harmoni. Jeg sa bestandig at måtte jeg ha en ny kajakk så ble det ny Sibir. Makan til god følgesvenn skal man lete lenge etter.

I 2009 begynte det å skye til litt, metaforisk ment, det begynte med noen rykter om at forhandleren skulle slutte, dette avfeide jeg, for ingenting skulle komme mellom oss. Så begynte det å regne, men fremdeles så hadde jeg håpet, evig troskap til døden skiller dere ad. Vel jeg har vært skilt en gang så en aldri så liten realist er jeg jo, men ikke ennå..... Dette er jo bare en ting, en kompleks sammensetting av epoxy og glassfiber og litt kevlar, noen snorer og litt strikk. Vel når jeg tenker litt etter så er vel det mye det samme som visse damer jeg kjenner.............. Det er en grunn til at jenter/damer leker med dokker og strikker, hørt om voodoo?

Nå var det min tur til å ha et lite sidesprang, jeg begynte på nettet med å smugtitte litt på tvilsomme sider med et meget amorøst innhold. Kajakker med vulgær krumming og andre obskønigheter. Var jeg i ferd med å miste forstanden? På vei utfor stupet, ville jeg ha den første og beste som bydde seg fram, er dette bakdelen med et åpent internettsamfunn, er det så lett å skaffe seg nye "venner". Jeg følte det hadde gått for langt da jeg tok meg selv i å slikke skjermen etter et besøk hos Utinaturen (på nettet altså) Heldigvis er Utinaturen langt unna, Stavanger er stedet, jeg begynte å søke litt nærmere mitt teritorium. Bølgenogmeg hadde noen spennende modeller og det har forløpig endt med en prøvekajakk ( hmmm tenk om det kunne vært sånn i vår verden) En Explore er nå utplassert hos meg. Jeg er redd vi ikke finner tonen sammen for mitt vennskap med Sibir er ennå veldig varmt, jeg har snuset litt på en Nordkapp. Men lengere borte er mere besnærende enn her hjemme, litt fremmed blod er spennende og en kajakkpro Marlin er muligens på vei hjem i min favn, det vil bli et favntak ingen sent vil glemme, kanskje snarere fort fortrenge. Jeg har vært åpen for nye forhold men finner meg ei hjemme i en britstyle båt må skjønne, en langturstraver jeg vil godkjenne.

Jeg hever mitt glass og vil ei glemme en Sibir er fortsatt på plass hjemme, men hos noen andre.

Rolf ( i lett hvitvinsrus)